Hva er egentlig i protein-pulveret ditt?

Protein-pulver er ikke ett produkt. Det er en kategori med stor spredning, fra rent batch-testet myseprotein til billige blandinger med skjult karbohydrat-fyll og kunstige søtningsmidler i mengder som overstiger det du finner i mange brus.

Tre hovedtyper

• Myseprotein-konsentrat (WPC) — 70 til 80 prosent protein, billigst, inneholder noe melkesukker.
• Myseprotein-isolat (WPI) — 90+ prosent protein, mindre laktose, dyrere.
• Hydrolysert mysprotein — pre-fordøyd, raskest opptak, enda dyrere. Sjeldent verdt det med mindre du har spesifikke behov.

For de fleste er WPC eller WPI mer enn nok.

Det etiketten ikke alltid forteller

• Tungmetaller: Studier som Clean Label Project har funnet bly, kadmium og arsen i flere protein-pulvere — særlig planteproteiner som er dyrket i forurenset jord. Velg merker som batch-tester og publiserer resultater.
• Spiking: Noen produsenter blander inn frie aminosyrer (glysin, taurin) for å øke total nitrogen i en lab-test, uten å gi like fullstendig protein. Sjekk om "amino spiking" er nevnt — alvorlige merker tar avstand.
• Søtningsmidler: Sukralose og acesulfam-K er trygge i normale mengder, men noen produkter inneholder dem i konsentrasjoner du sjelden finner andre steder.

Hvor mye trenger du faktisk?

For aktive voksne: 1,6 til 2,2 gram protein per kg kroppsvekt per dag virker dekkende for muskelvedlikehold og -bygging. For en 80-kg person blir det rundt 130 til 175 gram daglig — det meste fra mat.

Protein-pulver er praktisk for å fylle gapet, ikke for å være den primære kilden.

Konklusjon

Velg et batch-testet myseprotein fra en transparent produsent. Ignorer fancy formuleringer, hydrolyserte versjoner og fancy tilskudd som "BCAA-blend" — du får alle BCAA-er i et hvilket som helst komplett protein. Spar pengene til mer mat.